HANS NIELSEN HAUGE
Hans Nielsen Hauge var en bondegutt fra Østfold, født 3. April 1771.
Han var en norsk lekpredikant og industrigründer.
Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianere, også kalt ‘’Hauges venner’’.
Hauge var fra Rolvsøy i Fredrikstad. Den gang lå gården der han bodde i Tune.
Han hadde 10 søsken.
5. April 1796, 25 år gammel, fikk han sitt åndelige gjennombrudd.
Han var ute på åkeren å pløyde, følte han at ‘’Guds kjærlighet berørte han’’.
Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
Mellom årene 1797 og 1804 gikk han til beins til forskjellige deler av landet.
Mens han gikk strikket han votter og luer til fattige barn.
På de forskjellige gårdene han fikk husrom hjalp han til og samlet de på gården og nabogårdene til andakt.
(En andakt er en enkel form for gudstjeneste som kristne, enkeltvis eller i gruppe, oppfordres til å holde daglig).
Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.
Han var en norsk lekpredikant og industrigründer.
Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianere, også kalt ‘’Hauges venner’’.
Hauge var fra Rolvsøy i Fredrikstad. Den gang lå gården der han bodde i Tune.
Han hadde 10 søsken.
5. April 1796, 25 år gammel, fikk han sitt åndelige gjennombrudd.
Han var ute på åkeren å pløyde, følte han at ‘’Guds kjærlighet berørte han’’.
Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.
Mellom årene 1797 og 1804 gikk han til beins til forskjellige deler av landet.
Mens han gikk strikket han votter og luer til fattige barn.
På de forskjellige gårdene han fikk husrom hjalp han til og samlet de på gården og nabogårdene til andakt.
(En andakt er en enkel form for gudstjeneste som kristne, enkeltvis eller i gruppe, oppfordres til å holde daglig).
Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.
I 1804 ble det reist en stor og omfattende rettsak mot han.
Han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler.
(1 krone = 1 1/2 riksdaler species = 126 skilling)
Etter dette sluttet han å reise rundt.
Han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler.
(1 krone = 1 1/2 riksdaler species = 126 skilling)
Etter dette sluttet han å reise rundt.
I 1813 ble han dømt til to års slaveri.
Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.
I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.
Når han satt i fengsel forverret Hauges helsetilstand seg.
Da han slapp ut, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtveit i Groruddalen.
Han fikk gården kjøpt ved hjelp av venner.
Han fikk ofte besøk, også geistlige.
På gården ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten har Hauges ansikt i stein. Under portrettet står følgende tekst:
Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.
Hauges skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utviklingen av den norske grunnlov i 1814.
Flere av de mest framtredende bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Kristoffer Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.
Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.
I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.
Når han satt i fengsel forverret Hauges helsetilstand seg.
Da han slapp ut, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtveit i Groruddalen.
Han fikk gården kjøpt ved hjelp av venner.
Han fikk ofte besøk, også geistlige.
På gården ble Bredtvet kirke bygget i 1977. En obelisk med minneplate over Hauge er reist i kirkehagen. Minneplaten har Hauges ansikt i stein. Under portrettet står følgende tekst:
Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.
Hauges skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utviklingen av den norske grunnlov i 1814.
Flere av de mest framtredende bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Kristoffer Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.
KILDER:
Google.com
Wikipedia.no
